fredag 24. mai 2013

And where's hope when misery comes crawling?

Hei hå!
Noen få ord (og bilder så klart) om forrige helg, for jeg har ikke hatt noe tid i uka til å blogge eller gjøre noenting egentlig, bortsett fra skoling og jobbing.
Jeg har gitt opp å prøve å få andre nordmenn i Japan til å samles og gjøre noe på 17. mai, og dessuten hadde jeg allerede lovet diverse folk å komme til en all-night event på Club Seata, men jeg hadde nordmann spirit helt aleine da.
Jeg synger...
Merk: selvlaget 17.mai-sløyfe av papir, siden jeg ikke fant den ordentlige.
Tommen jobba på Seata for et band som heter Heavens Dust, de er fra selskapet han jobber for.

Skjønnhet...
Jeg har ikke grønt hår forresten,det er bare lyset.

Jeg hadde tenkt å bli hele kvelden, hadde gentlig lovet Anouk det, menneh... jeg feira litt for mye 17.mai (husk jeg måtte gjøre opp for at det ikke var noen andre rølpe-nordmenn der!), så Face ringte meg og sa "kom hit daaaaa, du kan ta taxiiiiii," og jeg bare "ja, det er lurt," og bare gikk fra klubben.
Dette er ikke bare en historie som jeg halst ikke vil fortelle i sin helhet, men også en som jeg ikke husker i sin helhet.. Kort fortalt var jeg i to taxier (jeg tror jeg fikk det for meg at den første sjåføren prøvde å kidnappe meg), gikk meg bort i et helt ukjent nabolag som jeg fortsatt ikke veit hvor er, glemte hvilken knapp man trykker på for å ta telefonen, så jeg kunne bare ta den halvparten av tiden, når jeg hadde flaks, og grein en hel masse. Da jeg våkna opp hadde bakgrunnsbildet mitt magisk forandra seg, DET hadde jeg fått til :P
Skulle også trodd at Face ville vært pissed som faen (jeg klappa til en type en gang for en historie som ikke var like ille), men alt han sa var at han aldri ville se meg grine, og så måtte jeg love å ikke bli så full igjen. Null problem -_-

Jeg måtte til Asakusa for et slags TV-intervju dagen etter (de gjør masse intervjuer med utlendinger nå, har venner som også er blitt spurt), og måtte sitte og vente på at de fiksa kameraene, på en merkelig kafé med bare gæmliser hvor servitrisen lot som om hun ikke skjønte hva jeg sa på japansk :P Fikk gratis te vaffel.
Etterpå var det rett på øving, og jeg prøvde å få meg litt søvn på studioet før de andre kom, men det var umulig fordi airconditionet var på, så det var alt for kalt inne! Jeg hadde jo selvsagt bare gått fra overnattingsbaggen min på Seata, som inneholdt jakka mi og alt mulig.
Jeg gikk opp i andre etasje etterhvert, der var det ingen andre, så jeg skrudde av aircon, men stolene er rare og høye og veldig vanskelige å sove på. Leste (så på bilder i) en utgave av Cure som lå der, lenge siden sist gitt. Jeg fant et bilde av mr. Jeg skal ikke spille i band mer i ET NYTT BAND og bare loooool, også ser jeg at de har 3 års jubileumskonsert :P Stund siden jeg leste Cure ja.
Jeg snakker om Kisaki forresten, hvis noen i verden fortsatt veit eller bryr seg om hvem han er.
Liker allbumittelen, "The end of Corruption World", for å sitere en annen artist (på et veldig annet nivå) vil jeg foreslå å starte med the man in the mirror^^
Og mens man snakker om forferdelige mennesker, da de andre kom fikk jeg snart lære hvor forferdelig jeg selv er.
Jeg trodde jo jeg hadde sneket meg ut ganske umerkelig, så jeg hadde vært kjip mot Face og litt mot Anouk, men vaffel ingen andre. Den gang ei...
Anouk hadde spurt Tomoya om meg og han ringte meg og trodde jeg vandra aleine rundt i Kichijoji, så han løp rundt og lette etter meg og gikk glipp av bandet han vill se og trodde til slutt at jeg var dau eller no, og da han til slutt ringte meg og en mann svarte trodde han helt særiøst det var politiet som hadde liket mitt...O__O
Det var Face, så klart.
Så jeg måtte kjøpe han all denne shiten for å unnskylde :P
Huff, la oss ikke snakke om det mer.

Neste dag var Design Festa, Anouk hadde fått gratisbiletter fordi hun bor på Sakura House, og hvis jeg og vennene hennes løy og sa vi var romkammeratene hennes fikk vi gratis drikke (te!) og mat også. Enda et eksempel på hva for en rotten person jeg er. Jeg er Sara forresten, fra England.
Her er noen få bilder fra Design Festa:

Hun tegner i sand!
Uhhhhh, dukker!
Dette var det søteste noen gang. En fyr (eller jente?) satt med denne maska på, som lagde forskjellige smiley-fjes av seg selv.
Ehm, ja... performance.

Det var også selvsagt mat der! Den ultimate burgern, som jeg også spiste forrige gang!
Njom!

Aftermath:
Må ha vært en artig moshpit, kjipt at jeg ikke husker så mye av den.
I dag skal jeg på bursdagseventen til Face. Har ikke sett han på en uke, på grunn av den teite vennen hans som skulle ha flytta ut i begynnelsen av uka men fortsatt er der. Jeg gleder meg så mye til å se han at jeg faktisk er nærvøs, fordi han kommer til å være i proff-mode, som betyr at han ikke er i kjæreste-mode og siden jeg begynner å bli paranoid av avstanden er jeg redd jeg kommer til å bli skikkelig nedfor.
Vurderer å gi han hotellopphold i bursdagsgave^^
Håper vaffel at denne gangen kan han bli veldig full også kan jeg ta meg av han. Men ikke like full som meg fordi han er mye større enn meg, tror ikke jeg greier å kontrollere han:P
Mjuhh, jeg vil bare møte han.

Også må jeg på tight assed føkkings Club Seata og hente greiene mine FØR gjestene kommer fordi de kan nemlig ikke gi meg tingene mine etter at de han åpna? Selv om det alltid er folk i resepsjonen? Jeg hater administrasjonen der, de er så føkkngs krameaktig japanske -_-#

Oh well, får vel kle på meg og dra.
Er into Paramore i det siste, sorry Busa. Kan jeg bli en større scene queen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar