Love the one you're with

Nydelig prydelig og tydelig, som løkkeskriftlæreren vår pleide å si på barneskolen... Lærer dere kids løkkeskrift lenger forresten?

Hmhja, hvis du kan se noe av dette så prøvde jeg noe litt mer... "grungy"? Ville være litt feminin og støff. Begynner å bli lenge siden.

Sokkene er en veldig viktig del :P

Jeg skulle møte Scaryface (han vil jeg skal kalle han Ken, men det er rart for meg for jeg har allerede en venn som heter Ken), og jeg kjøpte faktisk disse sokkene forrige gang vi møttes.

Interessent fakta der.

Først hadde jeg sangtime, og alle pusteøvelsene mine mens jeg var i Norge lønnet seg, jeg har ikke blitt dårligere :D

Etter det fortsatte jeg bare videre til Shibuya, der jeg skulle henge og vente på at han ble ferdig på jobb. Hadde rundt tre timer, for når du venter på en lydtekniker så er han som regel ferdig på jobb rundt ett om natta.

Heldigvis slutter ikke Shibuya å fungere før sånn 7 om morgenen^^

Jeg bestemte meg for å chille og vente på Saize med salat, for jeg er jo så sunn.

Kunne se rett ut av vinduet på Rockaholic (eller Rockahohoho, tydeligvis), men tørr ikke å gå dit aleine. Ikke at SiM (eller noen i det heletatt) hadde vært der på en onsdag kveld uansett, men you know.

Face var ferdig litt tidligere enn anntatt! Wohoo! Og igjen ble det til at vi tok beina fatt til Shimoki. Det er en ganske fin tur egentlig.

Jeg fant et selskap jeg tror jeg vil jobbe for XD

Han har fortsatt seriemorderleilighet uten noen ting i. De eneste møblene hans er en koffert og en bag med skittentøy. Men har har datamaskin, og da ordner det seg jo. Helt tilfeldig ble det til at vi så Pirahna 3, og jeg har hørt at den skal være vildt dårlig, men den var ikke bare dårlig, den var... bisarr... som om en 15-åring hadde skrevet manus-bisarr XD Men underholdende dårlig, det skal sies.

 Neste dag hadde han faktisk friiii! Og likevel greide vå stå opp og komme oss ut av seriemorderleiligheten til klokka to!

Han måtte vaske klær fordi han skulle avgårde til Osaka på kvelden, så vi utforska området litt mens vi venta på at vaska skulle bli ferdig. Det er veldig fint der! Vi fant til og med en park, og hanamiet i rundt ti minutter :P

Oohh, sakura! 

Så måtte vi tilbake og putte de hundreogtredve band t-skjortene hans i tørketrommel, og mens vi venta på det satt vi uttafor vaskeriet og var skumle utlendinger. Han er mye skumlere enn meg da, selv om han ser mye mer japansk ut.

Det kom forbi en klasse med førskeoleunger eller no og vi bare "omg kawaii kawii kawaii!" og de bare O________o

Bra innstilling, barn, ikke snakk med fremmede ^^b

Og da vi kom tilbake til huset:

ヽ(゜▽、゜)ノ Pene pusen!

Så ja, jeg har visst type da. Vedder på at ingen kunne se den uventede plot twisten... Vi får se hvordan det går, jeg liker han men livet mitt er veldig rart nå, og veit ikke helt hvordan vi skal få møttes i livet med timeplanene våre og sånn, men det er i fremtiden... tror han liker meg og, han ringte meg to ganger fra teite Osaka og kalte meg baby (tror jeg, han var full og engelsken hans er morsomst i verden:P). Håper ROACH tar godt vare på han mens han er der så han ikke trenger å sove i bilen til Onkel D mens det er tyfon O__O

Oh!oh! På fredag var første dag på skolen og vi fikk karakterene våre! 

Jeg veit at dette ikke gir så mye mening for de fleste av dere (ikke for meg heller, må jeg innrømme), men jeg sto alle fagene jeg tok forrige semester! Og jeg er nummer 10 av 21 i klassen! Og så er det studentkortet mitt for neste semester!

Jeg kan hvis jeg vil!

Må gå nå. Harajuku venter^^

Dette er jo bursdag! Da får man brus!

Det er tid for historien om Cats bursdag! 9. februar!

Bursdagsbarnet, Jack og jeg dro til Shibuya og møtte Miyabi og Aya. Først dro vi på Ritrovo. Ashley var ikke der, men det ble vaffel kake!

Etterpå måtte Aya hjem, vi andre fortsatte til Pinks.

Det var merkelig få folk på Pinks, men vi var jo et lite selskap i oss selv. Etter en stund dukka også bartenderfyren vi faktisk kjenner opp, så fikk snakka ordentlig med han. Kos at han huska meg, jeg blir alltid like amazed når folk faktisk gjør det *^^*

Etter Pinks gikk vi og tok purikura før Miyabi måtte hjem. Vi gikk på det litt skumle stedet der super-gyaruene henger XD

Kyari vokter over oss...

Ehem ja... mitt kawaii-fjes er mer som kowai(skummel)fjes XD

Hadde forresten prinsessa opp litt, for første gang på lenge. Det var jo bursdag, så vi skulle egentlig ha kjole på alle sammen, men til slutt ble det bare meg :P

Etter puri gikk vi på Ge-Gee's. Særiøst, barrunde f^^ Der var det heller nesten ingen, men møtte han ene som jobber på Cyclone, der vi skulle spille i slutten av uka, og han fyren fra Ashley Scared the Sky, som dessverre skulle spille på Quatro samme dagen... Pluss han bartenderen da, som for første gang lærte at jeg var i band.

"Og jeg som trodde du bare var en fangirl!"

Takk for den XD

Etter det ble det gjentagelse av den tidligere suksessen! Cat, Jack og Inger på karaoke!

Vi fikk til og med et kjempestort rom for oss selv \(^O^)/

"Jeg hater deg jeg hater deg jeg hater deg jeg hater deg jeg hater deg jeg hater deg jeg hater deg...."

Om bare en gang jeg kan bli like god til å skrive tekster som MUCC XD

Jeg husker ikke så mye av resten av kvelden, men tror jeg ble litt høylytt og ufyselig, og før vi var hjemme kasta jeg opp på toget. I en pose da, som jeg trodde jeg magisk hadde i hånda, men Cat fortalte etterpå at hun hadde gitt meg den.

Hva skulle jeg gjort uten venner?

Gratulerer med dagen, bestis ≧(´▽｀)≦

Neste dag var det ubønnhørlig avgårde til Hon-Atsugi for kakespising(Cat hadde nemlig fortsatt bursdag)! Heldigvis er jeg ikke sånn som vanligvis blir kvalm dagen etter en fyllekule. Men jeg var vildt sliten da.

Det er første gang vi har vært på Sweets Paradise i Hon-Atsu, så vi fant det ikke først. Gikk helt til toppen av kjøpesenteret og hva hadde de der??

Dyrebutikk!

Liker at Facebook vill tagge fjeset til katten med de små ørene. Hvis den hadde vært min skulle den fått en Facebook-profil....

Jeg vil at den skal være min T_T

Og den lille fyren her

med dråpa midt i panna ( ´艸｀)

Her er noen ikke helt like fine fjes...

Og så, endelig kake!!

Du veit du har blitt voksen når du bare orker én tallerken med kake på Sweets Para :P Men det var vaffel en ganske full tallerken. Spiste en del pasta da, og masse potetsalat. Potet er best!

Etterpå dro Jack, for hun skulle en liten svipptur til Kyoto :P

Cat og jeg ble i Hon-Atsu, for vi skulle se Silhouette from the Skylit på Thundersnake.

Flere fine kamerasmil.

Seshiro og Uchi ble så overraska da vi plutselig var der og ikke hadde sagt fra XD

"Inger! Hva gjør du her!?"

Lol

Her er de nesten-bra bildene jeg tok av dem på scenen. 

Får lyst til å sette på en snakkeboble med "HADOUKEN!!"

Er ikke helt keeg jeg heller.

Uchi prøvde å få oss til å bli til afterparty og det var vildt fristende, for én gangs skyld hadde det bare vært 12 minutter hjem med toget om morgenen! Men vi var så slitne og trøtte etter all-nighteren at vi greide å gjøre det rette valget og dro hjem og sov den natta.

Nå skal det soves mer.

Goodnight, Cruel World!

En uventet reise

Endelig er det ferie!

Jeg håper noen er på skolen og mater Klengepus som bor borte ved datarommet.

Katter ass. Hvorfor er de så glade i å sove på bisarre måter?^^

Jeg ga opp at forkjølelsen skulle lege seg selv da halsbetennelsen ga seg og jeg fikk en ekstremt skarp hoste i steden, med null reduksjon i snørrproduksjonen. Nå hadde jeg endelig mulighet til å gå til legen også, så det gjorde jeg.

De trodde selvsagt at jeg hadde influensa, på grunn av influensaepidemien og sånn, men selv om jeg sa jeg ikke hadde feber og ikke trengte influensavaksine, så ble jeg behandlet som influensapasient, og fikk vente inne på rommet der de tar sprøyter og sånn, på en seng :D

Som vanlig tok det ganske lang tid (velkommen til legen i Japan), men av en eller annen grunn greide jeg faktisk å slappe av ordentlig. Sykehus er jo ikke vanligvis det letteste stedet å chille på, men kanskje fordi jeg ikke hadde noen distraksjoner og sånn så greide jeg faktisk å sove godt for første gang på over en uke. Sov i rundt en time eller no, så var legen klar.

Han var redd for at den asthma-greia skulle komme tilbake og at hosten ikke skulle gi seg, så han ga meg forkjølelsesmedisin for fire dager, og inhalator og hostedempende og allergimedisin for to uker. 

Dette er kurven som ved juletider var full av klementiner, ved nyttår full av alkohol, og nå...

Noe av dette er reseptfri hostedemper, samt halstabletter og sånn som jeg fikk av Wakako. Så er det smertestillende og sånn ekkel greie som skal hjelpe stemmen din når den er i dårlig forfatning(den lilla pakka).

Jeg tar selvsagt ikke alle disse samme tid...

bare pulver og to typer piller etter måltider, en annen type piller og innhalator før jeg sover... ellers ved behov liksom. Føler meg litt viktig og sånn da :P

Det viktigste, fikk jeg beskjed om, var å chille og sove. Jeg har sovet bedre siden sykebesøket, selv om tidene har vært ganske uregelmessige.

Denne har hjulpet meg veldig:

Min nye elektriske varmeovn!! Den har litt dårlig kontakt, men var superbillig, og best av alt; nå slipper jeg å ha på airconditionet som tørker ut halsen og alt, og jeg kan rette varmen rett mot meg selv så den ikke bare flyr ut i rommet og forsvinner.

Har også hatt dårlig apetitt (sikkert på grunn av smertestillende), så har tatt meg et par friheter :P

Arme riddere, noen? Best med jordbærsyltetøy, uten klumper!

Det har ikke bare vært chillings, så klart, the show must go on selv om det er skoleferie. Konsert på Antiknock i forgårs. Her er meg foran den berømte Asta Kask-postern:

Stemmen min var absolut ikke klar for synging på scenen enda, som var ganske kjipt. Jeg synes jeg gjorde en god jobb med å pushe meg selv da, tok det ekle pulveret i den lilla boksen og alt, men det er kjipt å ikke kunne vise seg fra sin beste side første gangen på et nytt sted.

Det var også første konserten til Takashi, og han er jo ikke helt stø ennå. Men jeg har håp! Og pågangsmot!(^O^)

Utrolig nok var det for en gangs skyld stemning på Antiknock! Mye fordi det var mange band og alle var veldig vennlige og interesserte i de andre bandene, så de kom og dansa og sånn.

Fikk til og med en ny fan, selv om vi sugde litt (-^□^-)

Her er vi med maskotten til det siste bandet, Ladiorowm. Kento var litt redd for den XD

Da han først kom inn i rommet klappa han den på huet, og så fortalte Tomoya han at det var en person inne der, men den satt så stille så han trodde ikke på han. Så han måtte titte nærmere og plutselig reiste den seg opp og han skvatt særiøst tre meter inn i rommet XD Trodde jeg skulle dauve!

Det ble heldigvis ikke noe afterparty på oss, jeg dro hjem og fikk sove.

Neste dag skulle jeg tilbake til Tokyo og møte Kasumi, som er en venninne fra da jeg gikk på Josai, som jeg ikke har sett på dritlenge.

Jeg bare regner med at når folk sier vi skal henge på kvelden så mener de drikke, men det ble bare mat på oss. Siden jeg har ferie så tenker jeg ikke på at det er midt i uka for resten av de voksne :P

Jeg hadde glemt kameraet mitt, så fikk ingen bilder av yakinikuen :( Men vi tok purikura!

This just in: purikura har tatt et nytt steg i auto-photoshoping. Nå blir du ikke bare hvitere, får større øyer, lenger bein og reinere hud, du blir også tynnere...

wtf, beina mine ser helt misfostra ut XD

På vei tilbake fikk jeg mail fra Kei (jeg veit det er hundre folk som heter det på bloggen min, japser er litt ukreative med navn på kidsa sine :P Dette er Conception-Kei), som spurte om jeg ville komme på nabe-party hjemme hos han.

Jeg skulle egentlig ut med Nate og gjengen hjemme i Gakumae, men de var på karaoke og stemmen min er fortsatt ikke klar for karaoke, og jeg veit jeg ikke greier å lå være å synge hvis jeg drar.

Så jeg dro hjem til Kei, første gangen jeg har vært der. Det var skikkelig kos og avslappa, som var bra for meg, og vi endte faktisk opp med å alle sove der i et par timer på morgenkvisten. Siden jeg var jente fikk jeg senga for meg selv γ(▽´ )ﾂヾ( ｀▽)ゞ
Og jeg ble til og med kjørt mesteparten av veien hjem i dag tidlig, siden en av vennene til Kei skulle den veien.

Har selvsagt purka en del mer utover dagen. Prøver å shine huset litt også. Mens jeg ser på skrekkfilmer på Youtube. I morgen kommer Cat endelig! Gleder meg så sinnsvakt mye! Og akkurat i rett tid også, tror jeg, for begynner å merke at jeg plutselig savner Masato veldig, kanskje det var på grunn av Antiknock... det er vaffel ikke bra, men det blir bra i morgen!

Goodnight, Cruel world!