torsdag 31. januar 2013

En uventet reise

Endelig er det ferie!
Jeg håper noen er på skolen og mater Klengepus som bor borte ved datarommet.
Katter ass. Hvorfor er de så glade i å sove på bisarre måter?^^

Jeg ga opp at forkjølelsen skulle lege seg selv da halsbetennelsen ga seg og jeg fikk en ekstremt skarp hoste i steden, med null reduksjon i snørrproduksjonen. Nå hadde jeg endelig mulighet til å gå til legen også, så det gjorde jeg.
De trodde selvsagt at jeg hadde influensa, på grunn av influensaepidemien og sånn, men selv om jeg sa jeg ikke hadde feber og ikke trengte influensavaksine, så ble jeg behandlet som influensapasient, og fikk vente inne på rommet der de tar sprøyter og sånn, på en seng :D
Som vanlig tok det ganske lang tid (velkommen til legen i Japan), men av en eller annen grunn greide jeg faktisk å slappe av ordentlig. Sykehus er jo ikke vanligvis det letteste stedet å chille på, men kanskje fordi jeg ikke hadde noen distraksjoner og sånn så greide jeg faktisk å sove godt for første gang på over en uke. Sov i rundt en time eller no, så var legen klar.
Han var redd for at den asthma-greia skulle komme tilbake og at hosten ikke skulle gi seg, så han ga meg forkjølelsesmedisin for fire dager, og inhalator og hostedempende og allergimedisin for to uker. 
Dette er kurven som ved juletider var full av klementiner, ved nyttår full av alkohol, og nå...
Noe av dette er reseptfri hostedemper, samt halstabletter og sånn som jeg fikk av Wakako. Så er det smertestillende og sånn ekkel greie som skal hjelpe stemmen din når den er i dårlig forfatning(den lilla pakka).
Jeg tar selvsagt ikke alle disse samme tid...
bare pulver og to typer piller etter måltider, en annen type piller og innhalator før jeg sover... ellers ved behov liksom. Føler meg litt viktig og sånn da :P

Det viktigste, fikk jeg beskjed om, var å chille og sove. Jeg har sovet bedre siden sykebesøket, selv om tidene har vært ganske uregelmessige.
Denne har hjulpet meg veldig:
Min nye elektriske varmeovn!! Den har litt dårlig kontakt, men var superbillig, og best av alt; nå slipper jeg å ha på airconditionet som tørker ut halsen og alt, og jeg kan rette varmen rett mot meg selv så den ikke bare flyr ut i rommet og forsvinner.
Har også hatt dårlig apetitt (sikkert på grunn av smertestillende), så har tatt meg et par friheter :P
Arme riddere, noen? Best med jordbærsyltetøy, uten klumper!

Det har ikke bare vært chillings, så klart, the show must go on selv om det er skoleferie. Konsert på Antiknock i forgårs. Her er meg foran den berømte Asta Kask-postern:
Stemmen min var absolut ikke klar for synging på scenen enda, som var ganske kjipt. Jeg synes jeg gjorde en god jobb med å pushe meg selv da, tok det ekle pulveret i den lilla boksen og alt, men det er kjipt å ikke kunne vise seg fra sin beste side første gangen på et nytt sted.
Det var også første konserten til Takashi, og han er jo ikke helt stø ennå. Men jeg har håp! Og pågangsmot!(^O^)
Utrolig nok var det for en gangs skyld stemning på Antiknock! Mye fordi det var mange band og alle var veldig vennlige og interesserte i de andre bandene, så de kom og dansa og sånn.
Fikk til og med en ny fan, selv om vi sugde litt (-^□^-)
Her er vi med maskotten til det siste bandet, Ladiorowm. Kento var litt redd for den XD
Da han først kom inn i rommet klappa han den på huet, og så fortalte Tomoya han at det var en person inne der, men den satt så stille så han trodde ikke på han. Så han måtte titte nærmere og plutselig reiste den seg opp og han skvatt særiøst tre meter inn i rommet XD Trodde jeg skulle dauve!

Det ble heldigvis ikke noe afterparty på oss, jeg dro hjem og fikk sove.
Neste dag skulle jeg tilbake til Tokyo og møte Kasumi, som er en venninne fra da jeg gikk på Josai, som jeg ikke har sett på dritlenge.
Jeg bare regner med at når folk sier vi skal henge på kvelden så mener de drikke, men det ble bare mat på oss. Siden jeg har ferie så tenker jeg ikke på at det er midt i uka for resten av de voksne :P
Jeg hadde glemt kameraet mitt, så fikk ingen bilder av yakinikuen :( Men vi tok purikura!
This just in: purikura har tatt et nytt steg i auto-photoshoping. Nå blir du ikke bare hvitere, får større øyer, lenger bein og reinere hud, du blir også tynnere...
wtf, beina mine ser helt misfostra ut XD

På vei tilbake fikk jeg mail fra Kei (jeg veit det er hundre folk som heter det på bloggen min, japser er litt ukreative med navn på kidsa sine :P Dette er Conception-Kei), som spurte om jeg ville komme på nabe-party hjemme hos han.
Jeg skulle egentlig ut med Nate og gjengen hjemme i Gakumae, men de var på karaoke og stemmen min er fortsatt ikke klar for karaoke, og jeg veit jeg ikke greier å lå være å synge hvis jeg drar.

Så jeg dro hjem til Kei, første gangen jeg har vært der. Det var skikkelig kos og avslappa, som var bra for meg, og vi endte faktisk opp med å alle sove der i et par timer på morgenkvisten. Siden jeg var jente fikk jeg senga for meg selv γ(▽´ )ツヾ( `▽)ゞ
Og jeg ble til og med kjørt mesteparten av veien hjem i dag tidlig, siden en av vennene til Kei skulle den veien.

Har selvsagt purka en del mer utover dagen. Prøver å shine huset litt også. Mens jeg ser på skrekkfilmer på Youtube. I morgen kommer Cat endelig! Gleder meg så sinnsvakt mye! Og akkurat i rett tid også, tror jeg, for begynner å merke at jeg plutselig savner Masato veldig, kanskje det var på grunn av Antiknock... det er vaffel ikke bra, men det blir bra i morgen!

Goodnight, Cruel world!

onsdag 23. januar 2013

Ichy... tasty....

 Ok ,jeg var forkjøla ikke sant. Med feber og alt, skikkelig japansk dritt-forkjølelse. Men jeg var på bedringens vei i helga!
Heyy! Hva har jeg under kjeledressen? Ingenting!!

Skjønner du? Ikke hud en gang lissom...

På søndag skulle jeg ut og spise med Wakako, også inviterte hun Nate, som insisterte på at jeg ville drikke... så vi inviterte Till og Toshi også, og dro hjem til meg. Endte opp med at vi spiste frokost på Gasto klokka 7 om morgenen. Nate og Till var ikke imponert over at det ikke var bacon på frokostmenyen. Toshi sov. Det finnes bilder, men tror jeg skal spare alle involverte, så vell som uinvolverte.
Overraskende nok følte jeg meg enda bedre da jeg våkna opp!
Så jeg fant ut at det var greit å gå ut og ta en drink med Ippei på kvelden (det var fri på mandag, og ikke bekymre deg, Mamma, det var mest fordi jeg hadde venta to uker på å få snakke med ikke-kjæresten face to face).
Jeg hadde dette bildet, så tror det var det jeg hadde på den dagen. Mye av det samme som forrige bilde egentlig... minus kjeledress.
Vi fikk selvsagt ikke snakka særiøst i det heletatt fordi vi dro på Happi som er ganske bråkete, og han ble så trøtt mot slutten at han sovna XD Så det var verdt det. Og neste dag:

DOOOOM!
Jeg hadde en begynnende vondt i halsen. Kjente at mandlene var i ferd med å svulme opp. Det er aldri et godt tegn T_T

Her er noen bilder jeg tok i tegnehallen. Det har ikke så mye å gjøre med noen ting, har bare hatt lyst til å ta dem lenge.
Det er bystene og sånn som vi tegner i timene, dekka av kullstøv.







Creepy ^-^
Og her er tegningen min.
Da jeg begynte her ville jeg nok blitt ganske imponert over at jeg kunne tegne dette, spesielt med kull, men nå føler jeg bare at den er håpløs og at jeg muligens har blitt DÅRLIGERE til å tegne...

Uansett, læreren min var superbekymra og fortalte meg om et sjukehus og sa jeg burde gå dit og kunne ta fri fra timen og sånn. Supersnillt!
Det er bare at jeg hater sjukehus, og antagelig hadde jeg blitt sittende der i to timer å vente, nå som det er influensasesong...
også har jeg ikke fornya forsikringa mi...
Tingen er at jeg kan ikke bare ta fri denne uka heller, fordi det er føkkings siste uke på skolen og eksamenssensong O__O
Jeg har en eksamen i morgen og en stil (i gym!!) og en engelsk fremføring, jeg håper jeg i det heletatt har stemme!
Det jeg har er halsbetennelse, også kjent som tonsillitis (fra nå av kalt T-virus).
Jeg hadde det veldig mye et år da jeg var mindre, og det er ganske grusomt. Mandlene hovner opp og noen ganger får de hvite byller på. Tenkte jeg skulle spare deg den Google-opplevelsen^^;
Det gjør vondt å spise, snakke og svelge. Før fikk jeg feber, men har heldigvis ikke hatt det ennå nå, men! Jeg er ekstremt snørrete!
Det er vanskelig å puste gjennom munnen, men nesten umulig gjennom nesa, og noen ganger føles det som om trykket inni huet skal få øya mine til å poppe ut. Ikke på den søste chichuahua-måten.
Selvsagt er tipset "få masse hvile", men det er veldig vanskelig å sove fordi nesa tetter seg opp ennå mer da!
Det er sett på som ganske udelikat å snyte seg i offentlighet i Japan også. Jeg driter i det sammen med klassen min, men når jeg har time med folk jeg ikke kjenner eller er på toget eller noe, eller i butikken, så er det ganske kjipt.

Ok, det var veldig langt og ganske ekkelt. Her er noe du kan prøve for å unngå influensa eller andre dødspester denne sesongen:
Du har sikkert hørt om forkjølelsesmaske. Dette er T-virusmaske.
Det er jo for sent for meg, men nå smitter jeg vaffel ikke de andre koselige folka i metalsløyd-timen.
Vi hadde forresten avslutning på tirsdag. Sensei kjøpte te og snacks til alle :D

Jeg digger den læreren! Jeg husker nesten ikke hva noen av lærerene våre heter, ok? Veit hvordan man skriver navnet hans, for det står på faglista :P
Det kan hende han ikke er her neste år, og da blir jeg supertrist, for jeg vil fortsette å ta metallsløyd. Det har vært yndlingsfaget mitt siden vi begynte å fjor, til min store overraskelse. Da jeg kom til veiledningstimen var jeg sånn "helvete, hva er det jeg har begitt meg ut på??"
Jeg hadde begitt meg ut på noe helt nytt, som jeg greide overraskende bra, selv om jeg ikke ble ferdig med det siste produktet mitt. Kommer tilbake neste år!

Goodnight, Cruel World! Ehh, jeg mener gymstil! Nå! En hel side!
Det blir håndskrift ja! Stooooor håndskrift!


onsdag 16. januar 2013

眠れなないいままでそう 君を待っていた

Dette er historien om helga!
På fredag hadde Johanna bedt meg med på konsert, og jeg møtte også Fivel, som har vært i Japan alt for lenge uten at vi har møttes (jeg er treig T_T). Bandet vi skulle se het Food, og spilte på Duo, som er livehuset som faktisk deler bygning med O-East. Hva finner jeg ut da jeg kommer dit? At føkkings SiM spiller på O-East XD Bomma på livehuset!
Uansett, nest siste bandet som spilte var skikkelig fete og het GARI!

De hadde noen musikkvideoer også, men live-videoen var mye fetere ^-^
Hovedbandet ble jeg ikke så veldig imponert av, dessverre. Det eneste som egentlig var kjipt var vokkisen dems, som sang ganske hip-hop-aktig, og dessuten missa rytmen så til og med jeg merka det her og der. Det var den første liven dems på ti år, men de skal jo være rimelig proffe. Dessuten hadde han sånn vildt slesk EXILE-stil, og som om det ikke var sleskt nok fra før så dro de inn gogodansere på de siste sangene...
Jeg har egentlig ikke noe stort problem med de, men i denne situasjonen virka det bare som en veldig billig måte å prøve å få opp stemninga på. Dessuten ganske missfired, siden flesteparten av fansene dems var velvoksne litt aldrende damer... Gogodansere pleier ikke å få den målgruppa til å gå hæla i taket :P Men bassisten, som var kompisen til Johanna, var skikkelig grei og chill. Han lovte at han skulle komme på konserten vår en gang og!

Etterpå gikk vi til en pub der Johanna kjente eieren.
Stjal bilde fra Facebooken hans ^^
Det ble til morgenen for meg, så jeg sov mesteparten av lørdagen, men søndag var det planer igjen!
Angry Frog Rebirth hadde laget en event på Cyclone i Shibuya. Det startet klokka 12 eller no, men jeg var ikke der før på ettermiddagen.
Det ble crépe... det var lørdag da. Lol, og jeg prøvde å lage bølger i håret...
Tomoya og kompisen hans som spiller i et band som ingen husket navnet på XD

Det var diverse band som spilte på eventet (så mange at flere av dem kalte Angry idioter, på en kjærlig måte så klart, for å ha laget en alt for lang kveld for kidsa).
En av de som spilte var Silhouette from the Skylit.
Fabelaktige, så klart!
Det var så mange mennesker inne på Cyclone at vi gikk ut i pausene, selv om det var dauvkaldt!

Så mange koselige unger som jeg ikke husker navnet på^^
Også var det inn igjen!
Dette bandet het AIR SWELL, tror det er første gang jeg ser dem. Ikke helt min stil, men fantastisk liv på scenen og liv i salen, og jeg begynte å varme opp til Angry.

Har ingen bilder av dem i dag, for jeg var for optatt med å danse :P
Jeg digger dem mer og mer hver gang jeg ser dem og særr, de er så super sweethearts! Snakka med trommedama og bassmannen også denne gangen, og de er så søte og morsomme. Og U-san, for alltid den søteste mannen i verden*^^*
Han bare "jeg ble bekymra for deg da, går det bra eller?"
"Øhh, ja, går bra med meg, hvordan det?"
"Du var så fortvila på Facebook".
"Leste du det??"
Han gjør aldri noe på Facebook, men han har visst fått med seg ranten min første gang Ippei og jeg slo opp. 

Tomoya og jeg delte ut den nye promoen vår i trappa etterpå, og en av kidsa sa han fulgte oss på twitter \(゜口゜)/ #kjendissssssssXD
Vi gikk glipp av toget hjem... så vi "måtte" gå på afterparty.
Gode gamle Watami har fått ny meny T_T Hvor de blandt annet har mojito...
...med livmor i!? Særr, den eneste måten jeg kan lese dette ordet på er "placenta". Jeg prøvde en, den var var veldig minty ^^
En del kjente hadde dukket opp. Naoya her(som tydeligvis må ha lue og boblejkke på inne), og trommisen til FiLM, som jeg ikke husker navnet på på stross av at folk konstant prøver å spleise oss XD
Da han først kom inn på livehuset huska jeg ikke hvem han var en gang, han var sånn "åh hei, Inger, lenge sia sist".
"Ja, det er det jaggu!"
"Du husker meg ikke, eller?"
"Jeg husker ikke navnet..."(løgn)
"Det er greit". Lol, stakar. Jeg kom på hvem han var da, og løp etter og fortalte at vi skal spille sammen neste måned, for det skal vi :D
Også Uchi da, fra Sillhouette, (står i midten av rommet)som vanlig en av festens... litt... mer...beduggede deltakere. 
Det er vildt lol hvordan han tror jeg hater han, selv om han var den som før bare huska Cat og ikke meg (det var til og med han som introduserte meg til Busa back in the day, men det huskern heller ikke).
Jeg sier: "Jeg veit hva du heter! Vi er jo venner på Facebook!"
"Vi er ikke venner!"
XD
Tommen skulle være en av gutta denne gangen og ble med på party! Det var veldig snilt, for jeg er alltid litt nærvøs for å være i Tokyo for en hel natt uten noen som er nære nok venner til å føle seg ansvarlig for meg.

Ble litt trøtt utover kvelden ja XD
Det ble jeg og, men jeg greide å holde meg våken. Nekta å bli med på ramen etterpå da, selv om folk var veldig insisterende. Faktum er at vi hadde øving på ettermiddagen, som var grunnen til at vi ikke hadde planer om å gå på festen til å begynne med.

Her er vi uttafor Watami, hvor folk får det for seg at de skal kaste Ikeda-san(gitarist/vokal i Angry) oppå denne markisen.
Han er ganske svær, så etter å fire iherdig kast måtte de gi opp. Gærne mennesker f^-^
Jeg måtte traske til toget.
Og det regna, skikkelig drittregna! Alt jeg hadde som beskyttelse var Island-genseren min, som er strikka, så den er ikke så digg når den blir våt.
Kom endelig hjem klokka 7 og sov i tre timer før det var opp på øving. Det regna fortsatt og blåste som en føkkings tyfon ute. Ble gjennomvåt på vei til stasjonen og ringte og spurte Tomoya om det var greit at jeg ikke kom i dag.
Det var det selvsagt ikke, så jeg måtte ta toget med iskalde føtter. Greia var at det snødde over alt ellers! Som julaften! Japan, timingen din er en smule off f^^
Det var jo veldig pent for alle som hadde på støvler og ikke hadde blitt regna på, men jeg hadde på gjennomvåte UGGs, og det var så kaldt at jeg begynte å grine mens jeg gikk og lette etter et sted å vente på de andre, siden togene dems var forsinka på grunn av snøen. BOMBE!


Tok snikbilder av folk i snøen mens jeg satt på Dotour. Satt der i omtrent en time før Tommen endelig dukka opp og sa jeg egentlig kunne dra hjem, for han ante ikke når de andre ville være der.
Han sa unnskyld, men jeg veit at han ikke kommer til å høre på meg neste gang jeg prøver å være littegrann fornuftig og spare oss masse ekstra arbeid, sløste penger, mulig forkjølelse og dessuten totalt fire bortkastede timer som jeg kunne brukt å på å hvile og ikke bli forkjøla.
Rant over.

Kom endelig hjem. Måtte ta en dusj for å bli var igjen, på med Kari Traa under t-skjorta.
Særr, de greiene her er varme! Kari Traa, du er min aller beste venn^^

Jeg ble selvsagt forkjøla og har hatt det ganske jævlig i dag med feber og vondt i halsen. Begynner å bli litt bedre nå, virker som om smertestillende endelig begynner å funke. Veit ikke hva jeg skal gjøre med gym i mårra...
Jeg vil bare ha is XD
Kroppen er kald, men huet er varmt lissom. Men orker ikke å røre på meg så mye. Skulle ønske mamma var her eller Cat eller at jeg hadde en type som kunne komme og babie meg. Så hjelpesløs.
Sorry for den veldig lange posten!

Goodnight, Cruel World (=⌒▽⌒=)

mandag 14. januar 2013

Release the Kraken! And kill it and eat it!

Forsinka post nummer to! Gahh, internett er så treigt akkurat nå at jeg holder på å fly på veggen! (-口-)o
Uansett, denne handler om Nyttårsaften!

Jeg ble bedt av nesten-typen om å komme til hjembyen hans i Chiba, på nyttårsfest med treneren hans og tennisklubben derfra. Litt nærvøs, men da jeg endelig kom fram ble det veldig bra!
Kraken! Bare ett eksempel på fantasimonstere de eter i Japan. Rå.
Meg? Nei er du gæren! Du trenger ikke å smake for å vite at det her er galskap XD

Fine kopper...

Japsene syntes selvsagt at de ble dødskjekke når de drakk av dem, fordi stor nese er så attraktivt i Japan XD

Jeg ble kjent med noen nye folk og spiste masse mat(de hadde heldigvis ting som ikke var rått monster også) og hadde det kjempekos. I begynnelsen var det noen dødsøte kids der også.
Tror ikke vi offisielt la oss før klokka fem om morgenen. Ippei og jeg var heldige og fikk en sofa.
Vi gikk helt glipp av soloppgangen på årets første dag, som er en nyttårsgreie i Japan.
Jeg våkna minst en time før alle andre og hadde ikke annet å gjøre enn å høre på musikk og ta bilder av folk mens de sov. Jeg var blitt drittforkjøla dagen før nyttårsaften, og det er som oftest værst når jeg prøver å sove og om morgenen, så jeg var ikke helt komfortabel. Spesielt siden jeg ikke følte jeg kunne snyte meg i et helt stille rom fullt av folk jeg ikke kjente :P
Vi fikk brød til frokost fordi jeg hadde sagt at vi spiser brød i Norge XD
Så dro vi alle sammen avgårde til en shrine.
Luls, folk i Norge hatt fått annfall hvis noen hadde satt opp boder rundt helligdommer på denne måten XD Men vi er ganske like på noen måter: De går til shrines og ønsker seg ting på nyttårsdagen fordi det er tradisjon, ikke fordi de nødvndigvis tror på gud og sånn.
Det var så masse folk, nesten som å stå i kø for konsert!
Etter det ble jeg med hjem til Ippei. Jeg hadde ikke vært sikker på hvor lenge jeg skulle bli i Chiba, men hadde egentlig ikke regna med at å bli mer enn én dag, for han liker sin me-time, og det føltes litt merkelig å møte folka hans når vi er på et sånn "kanskje....veit ikke heeeelt"-stadie som vi er, men jeg bare fulgte strømmen. Jeg, tross alt, setter ikke like stor pris på me-time, og dessuten hadde vi det kjempekos, han var mye mer kjærestete enn han pleier å være rundt folka på skolen.
I hvertfall hadde jeg ikke tatt med meg noen overnattingsbag, så vi måtte stoppe på UNIQL (av alle steder) for å kjøpe undertøy og sokker til meg XD
Da vi kom hjem til han var ingen hjemme, heldigvis. Han tok en dusj (jeg hadde tatt en hjemme hos treneren hans, så tvilsomt som det høres ut :P) og så sov vi ganske lenge, til vi skulle tilbake til festen.

Jeg endte opp med å bli fire dager... Og jeg møtte folka hans til slutt også. Alltid like awkward å fortelle noen at du er fem år eldre enn sønnen dems, særiøst. De må jo lure på hva i helvete slags kvinnfolk jeg er som fortsatt går på skolen og ikke jobber og holder på med en så mye yngre gutt. Og har piercing, så klart, dette er Japan.
Men de oppførte seg selvsagt ikke som det var noen big deal, kanskje alt bare er i huet mitt, men det bryr meg faktisk skikkelig...
Den kvelden dro vi langt avsted for å gå til et tempel. Enda en tradisjon, jøsses. Fikk gjort mye jeg ikke vanligvis vill gjort!
På veien stoppa vi for å kjøpe takoyaki (blekksprutboller) på et sted som treneren og kona hans digga.
Jeg måtte jo være vanskelig da, for blekksprut er en av de tingene jeg absolutt ikke greier å svelge. "Heldigvis" har jeg en fyr som tror jeg ikke liker noe som helst og som alltid er klar til å si "Inger kan ikke spise det!" med én gang noen foreslår japansk mat XD Flashback til Tomo og mor hans da vi feira nyttårsaften hos bestemora hans.
Jeg fikk curry-soba i stedet. Jeg har ingenting å klage på ^^

Tempelet vi dro til var Narita-san...
Jeg har faktisk vært der en gang før, for vi dro dit med skolen da Cecilie og jeg gikk på Josai sammen. Har riktignok aldri vært der om natta... det var egentlig ganske creepy...
Ippei var supersøt og ville ikke gå inn sammen med oss fordi tempelet liksom tilhører en gudinne som blir sjalu hvis par går inn sammen, og bryter opp forholdet.
Merkelig at han skal være sånn med tanke på hva som skjedde seinere, mhm, ja, du trodde ikke alt skulle fortsette så koselig og ukomplisert vel?

Den éne natta vi sov hjemme hos folka hans hadde mor hans lagt ut futon til meg. Det var jo kjempesnilt, og kjempenaivt, tenkte jeg XD
Om morgenen skulle han ut og spille tennis, og han sa jeg ikke skulle være redd for å spørre om frokost og sånn, men så endte jeg opp med å sove helt til han kom tilbake igjen klokka 12 ^^; Jeg hadde litt søvnproblemer rundt nyttår, så hadde ikke sovet nok i dagene før.
Vi dro tilbake for siste festkvelden, og siden ingen skulle kjøre hjem dagen etter kunne vi alle drikke den kvelden. NOEN ble alt for full og endte opp med å kline med litt for mange gutter i løpet av kvelden. Nei, det var ikke meg, det var han.
Jeg skjønner at han mener det som tull, for i det miljøet han er i er det nesten utenkelig at noen skal være åpent homo eller bi, men jeg er fra et ganske annet miljø. Det var morsomt de to første gangene da, men etter det så blir det egentlig bare som å se på at han kysser en masse folk som ikke er meg...
Så jeg ble litt lei meg, og alle andre enn han la merke til det. Ikke at det funker å snakke til han når han er så full heller, så jeg venta til dagen etter.
Det ble en ganske stor krangel, selv om han sa at han ikke skulle gjøre det mer. Veit ikke helt hva vi egentlig krangla om, men føler mye at han forventer at jeg skal være akkurat som en japaner, og jeg verken kan eller vil det. Han har et stot problem med krangler, han vil bare at alt skal være kos hele tiden, og det vil jo jeg og, men hvis vi skal være sammen så må vi snakke om de vanskelige tingene også og støtte hverandre når vi har det kjipt.
Han greide også å si at han ville at jeg skulle vente på han mens han fant ut om vi kunne bli sammen igjen eller ikke, og det er noe av det mest poengløse og mest egosistiske jeg har hørt. Men da jeg sa at han ikke kunne forvente det ble han kjempesåra, for han liker visst meg kjempegodt han bare veit ikke om vi kan være sammen, og i min oppfatning er det en veldig merkelig måte å uttrykke det på. Han sier hele tiden at jeg er pen og sånn, men jeg visste faktisk ikke at han virkelig liker meg...
Siden jeg var på tampen til å dra hjem da vi begynte å snakke så endte det opp med at jeg dro uten at noe ble avklart, og uten at vi fikk skværet opp.
Telefonen min var død (hadde ikke tatt med lader) men jeg sov mesteparten av veien hjem, så kjeda meg egentlig ikke. Hadde veldig mye å tenke på, og fikk enda mer da jeg kom hjem.
Da jeg endelig fikk skrudd på telefonen igjen hadde jeg fått en mail fra han der han sa at han hadde tenkt på det og roa seg ned og fant ut at det var dårlig gjort av han å bli så sur og vi begge hadde ting å jobbe med, men at jeg kunne roe meg ned å tenke på det og så skulle jeg avgøre.
Avgjøre hva? Om vi skal bli sammen igjen eller om jeg vil vente på han?
Jeg veit jo hva svaret BURDE være uansett hva spørsmålet er, men jeg kjenner meg selv...
Først og fremst så vil jeg snakke med han ordentlig, før jeg gir noe som helst svar, og det har vi ikke hatt tid til ennå. Han har vært sjuk og har jobbsøking og klubbaktivitet og eksamener denne uka, så vi har ikke hatt tid til å møtes. Men vi sender mail littegrann...
Herregud for et rot og for en måte å starte året på.

Hurra for meg XD