Og så huska jeg at han er sånn "less is more"-person. Lol, jaja.
Påååååå lørdag var det endelig tid for (å møte Masamushi igjen) One ok Rock-konsert!!
ヾ(＠＾(∞)＾＠)ノ
Det var dag 1. av den store turné-finalen på Yokohama Arena, som er en diger hall med et helt føkka system når det gjelder å slippe inn publikum.
Gå denne veien hvis du skal til øst-fløyen. Vi skulle til Sør-fløyen, men skiltene viste kun til øst, så vi joina den køen. Så bare plutselig åpna noen en trappe-gang bak oss og bare "Alle som skal inn! Hitover!"
Enda bra det var setenummer, ellers kunne det blitt vill krig XD
Det regna også selvsagt.
Som en mådderfåkker...
Inne var det litt som en convention. Folk hadde lagt fra seg saker og gikk og dassa for å kjøpe t-skjorter og mat og drikke og røyke og gå på do.
Security-dama tok én titt i veska mi og bare "Har du kamera?"
"Neinei!"
"Ok, ha det koselig!"
Jeg hadde kamera. Jeg hadde alt jeg trenger for å leve gjennom helga, siden jeg skulle sove over hos Mushi. Men jeg hadde jo uansett ikke tenkt å gidde å ta bilder under en One Ok-konsert ^^
Og dette er ikke en motsigelse, det er nemlig før konserten. Og dessuten tatt med mobilkamera!
Stedet var enormt. One Ok er og blir en gjeng med pinnemennesker i skinny-jeans og basket shorts, er ikke så mye å gjøre med det når de er så populære.
I begynnelsen syntes jeg lyden var litt lav, men lurer på om de kanskje setter den gradvis opp.
Det ble vaffel enormt bra. Irriterende hvor mye reint talent de guttene har o(；△；)o
De spilte selvsagt alle hitsene fra Nieche SYNDROME og det nyeste albumet Zankyo REFERENCE, i tillegg til noen gamle faves, som Koinoaiboukokoronocupido.
Så slo de til med Kegerou, som er en valdig gammal låt, og alle var SÅ rørt og sånn da. Helt til det dukka opp en strykerquartet og de gjorde en helt nydelig akustisk verson av EtCetra.
(Denne her)
Da pressa det ganske kraftig på bak auga.
Er det ikke akward når du går på en konsert med et band som du ikke kjenner SÅÅÅ godt, også spiller de gamle klassikere som fansen bare elsker, og du kan dem ikke egentlig?
Jeg er så glad for at jeg har vært såppas into One Ok at jeg kunne føle denne, og også den neste, som var en piano-verson av Karasu (Dagens tittel er derfram forresten). Taka spilte og sang. Visste ikke at han kunne spille piano en gang!
Etterpå lola han litt av seg selv og sa han hadde vært så nærvøs at stemmen ble pipete på slutten. Stemmen hans er jo alltid pipete XD Det er det som gjør den så nydelig.
Fikk meg til å tenke over hvor merkelig personlig det plutselig føles med en ekte stemme på et så stort sted, i en tid hvor nesten alle bruker noen form for filter eller autotune. Føltes liksom så nære, selv om de bare var små fyrstikkfolk for oss på sørføyen.
(Skulle ønske de hadde spilt Shake it Down, men den er kanskje ikke noen slager i Japan akkurat nå ... Skulle også gjerne ha hørt Viva Violent Fellow, men det hadde jeg ikke forventa i det heletatt. Men de spilte Rock, scissors and paper, som jeg nesten ikke hadde turt å håpe på :D)
Jeg hadde overvurdert meg selv og tatt på meg høyhæla sko. Etter å ha stått i dem i mer enn tre timer (for gud forby at noen skal sitte på setene sine, det er tross alt rockemusikk XD) var det ganske tortur å gå en halvtime hjem fra stasjonen til huset til Mushi.
Forresten så tar det en halvtime når HAN går den, og han tar nesten dobbelt så lange skritt som meg.
Det var en 100en-Lawson på veien, og jeg hadde lyst på sjokolade (lørdag og alt), men siden vi ikke kunne bli enige kjøpte han to pakker. Selv om han hadde kjøpt meg en suvenir fra snowboard-turen sin forrige uke, som også var...
sjokolade! En hel boks full av de her :p
Vi fikk også med en boks med sjoko shuu cream av folka hans (som jeg forresten enda ikke har møtt, og de begynner å synes jeg er skummel).
I vårt forsvar så spiste vi ikke opp alt!
Etter en veldig fin kveld lå jeg hele natta og drømte at Mamma ikke likte Mushi og at han og jeg skulle prøve å ta selvmord sammen, men at jeg ikke egentlig ville. Hadde en kjip følelse da jeg våkna, men så hadde jeg en av de diggeste mest avslappende morgnene jeg har hatt på så lenge jeg kan huske.
Rundt klokka ett måtte vi opp og avgårde, for det var tid for helgas andre konsert.
Bandet til Mushi, Leafi, skulle ha en slags release-konsert for den første CD'n sin, og jeg skulle se dem for første gang :D
Jeg har teknisk sett vært på konserten hans en gang før. Vi møttes på et afterparty, men jeg hadde kommet for å se Underland og ARTEMA, så var jo ikke der før på slutten :p
Uansett. De skulle spille på et sted som heder F.A.D., som ligger rett ved Chinatown i Yokohama.
Trodde først jeg hadde kommet til noe så skjeldent som et live-hus i Tokyo-området som ROACH ikke hadde vært borti, men da jeg så litt tydeligere på kjøleskapet på bandrommet...
XD
Like totally cell phone photo.
Jeg var staff for en dag, så jeg skulle slippe å vente ute mens de hadde lydprøve og sånt. Følte meg ganske ubrukelig, for det var ikke så mye jeg kunne hjelpe til med. Dessuten måtte jeg lese til Politikk og økonomi-eksamen dagen etter.
Men folka i Leafi er skikkelig kule. Jeg blir misunnelig når jeg ser hvor kompiser de er.
Noen bilder fra konserten. Det var hele tre band med kvinnelig vokkis. Ja, det er faktisk litt uvanlig her. Leafi har dessuten en jentegitarist også ^-^
Det første bandet var et ganske artig pønk-band med velvoksne menn, som sikkert dro aldersgjennomsnittet opp med tjue år XD De var fete.
Så var det et litt så som så band. De var flinke, men synes vokkisen hadde alt for skarp stemme. Hun burde holde micen litt vekk fra munnen når hun synger av full hals.
Innimellom var det et hardcore-band som jeg heller ikke digga så veldig. De minna meg veldig om den typen hardcore vi hørte mye av på Blitz, da jeg bestemte meg for at hardcore sugde. Skjønte plutselig at det er ikke bare jeg som har forandra smak, japansk hardcore er ikke det samme som den musikken jeg hørte der.
Tredje sist var et band som het Daft Pixy, og de var helt utrolig bra!
God blanding av dramatisk pop og rock, veldig flinke folk og en vokkis med en utrolig fin og rein, men likevel sterk stemme.
Pluss at de var veldig helhetlig med hele performancen. Så irriterende at alle er så flink og mye yngre enn meg XD
De hadde også en smokin' hot bassist, som det var umulig å få et bra bilde av (￣▽+￣*)
Siste bandet før Leafi så jeg ikke, for var på bandrommet, der folk blandt annet mora seg med Seiji keizai (Politikk og økonomi). De sjekka hvor mange av de ultrakinesiske mongokanjiene de greide å lese XD
Så var det endelig tid :D
Jeg har jo hørt musikken dems før, men live er selvsagt bedre. Og de er virkelig bra. Varierte sanger som er catchy, men ikke pinglete. Mushi sier hele tiden at de er pop, men jeg vil absolut kalle det pop-rock om ikke pop-punk.
De har forresten også en smokin' hot bassist som det er vanskelig å ta bilde av (´0ﾉ｀*)
Utover kvelden hadde jeg blitt superemosjonell av en eller annen grunn. Jeg burde jo være skikkelig glad, men jeg holdt på å begynne å grine flere ganger. Kan jo ikke akkurat gjøre det i den situasjonen, så jeg holdt tilbake og smilte som en idiot. Hater når jeg gjør det, men det er dessverre nødvendig noen ganger.
Kan ha hatt noe med at jeg måtte tilbake til virkeligheten etter en fantastisk helg, eller at jeg ikke veit når jeg ser han igjen. Og jeg er redd for at det skal gå dårlig, og føler at alt er så skjørt.
Har all grunn til å tro på at han liker meg, men folk har forandra mening før. Alt jeg sier nå virker liksom teit. Pluss at jeg føler meg stressa med en masse andre ting som jeg må gjøre.
Var såppas at jeg valgte å grine på toget (og jeg hater å grine på toget). Og så glemte jeg den jævla boka mi, så Mushi har sendt meg bilder av de sidene jeg trenger å lese på mobilen i hele dag ^^;
Eksamen gikk ok, tror jeg.
Wow.
Kommer tilbake når jeg ikke er en messed up emo lenger (ﾟｰﾟ;
0 night section:
Legg inn en kommentar