Jeg får vel begynne med den nyeste eventen, som jo er den aller viktigste. Nemlig bursdagen min:D Jeg ble nemlig født den 15 desember, for mange herrans år siden.
Cat og jeg hadde planlagt en enkel feiring. Vi skulle spise det beste i verden, nemlig tacorice, og så parfait til dessert. Vi dro på Pier, nede ved stasjonen.
Det er selvsagt ikke helt det samme som tacorice i Okinawa, og nesten dobbelt så dyrt, men det er digg likevel!
Den såklate parfaiten var mer som et berg av is.
Vi hadde sett to jenter spise den her forrige gang vi var på Pier, men vi trodde den var det som heter jumbo size på menyen. Neida, dette er vanlig størrelse. Hvordan i helvete ser en jumbo size ut??
Ble kanskje litt mye vanlijeis, men da vi endelig fikk blanda med sjokoladen i bunnen ble det bra.
Etter det skulle vi rett borti gata på bounenkai med klassen min. Cat går ikke i klassen min da, men vi er jo siamesiske tvillinger.
Bounenkai er fest man har på slutten av året, for liksom å glemme alle de slitsome og kjipe tingene som skjedde i året som var. Egentlig så er det vel bare nok en unnskyldning for å samles og feste :p
Da jeg gikk på do en gang så var Cat uttafor da jeg kom ut igjen og hun ville ikke la meg gå tilbake til rommet. Og så begynte Don å styre med at han var låst inne på guttedoen og sa jeg måtte åpne døra for han utenfra og sånn. Jeg er ikke sikker på om det var et triks eller om han faktisk hadde låst seg inne, han var ganske bedugget.
Uansett, da jeg kom tilbake så var det bursdagssang og en kjempelang bursdagskake med lys forma som bokstaver :D
HAPPY BIRTHDAY 35?
Spørsmålstegn fordi jeg slett ikke blir 35.
Ærlig talt XD
De var visst tomme for 2-tall på butikken.
Kaka var kjempegod, og fikk meg virkelig til å ønske at jeg ikke hadde spist hele det isberget ^^;;
Ninja turtle pitcher.
Kanskje ikke verdens beste idé XD
...
Jeg var spent på å endelig drikke med koreanerne, for de skal jo visstnok drikke som nordmenn. Jeg kan ikke si at guttene imponerte så veldig. Don var egentlig ganske god og bli da Cat og jeg annkom, og Nanki, selv om han insisterte veeeldig mange ganger på at han"ikke var full, for han var ikke en unge sånn som Don," ble knallrød. Ikke bare i ansiktet men på halsen og henda og alt. Og så dauva han egentlig XD
Minju derrimot var tøffest av alle. Vi hadde en drikkelek der det ikke var lov til å snakke noe annet språk enn japansk (vi er jo alle utvekslingsstudenter), og hver gang du sa noe på et annet språk måtte de drikke.
Så hver gang Minju ropte "oppa!" (for tro det eller ei, det er muligens det eneste ordet du trenger å kunne på koreansk) bonskia hun et glass, selv om Nate insisterte på at hun ikke trengte å drikke hele glasset. Så ropte hun på mer XD
De som greide å fortsette etter izakaya, gikk videre til karaoke. Stemmen min er og var fullstendig fried på grunn av all stemmeaktiviteten tidligere i uka, vi snakker om det seinere. Så uansett, var litt slitsomt å synge. Men veldig gøy også! Lenge siden jeg har vært på karaoke.
Vi ville ikke betale for drikke der, så vi sneik med oss en umeshu som vi hadde kjøpt på matbutikken like før, og putta i veska.
Eggs og Hugo var ikke like smarte, ettersom de kom seinere og ikke hadde fått the memo, så de kom bærende inn på gjennomsiktige poser fulle av øl og ble selvsagt stoppa.
De måtte enten levere fra seg posen til de ansatte, eller late som om de gikk og komme tilbake igjen uten poser :p
Det ble en ordnings på et vis. Alle fikk hva de trengte og helte i glassene under bordet.
Toshi og Jared kom også, så det ble en del, men etter en liten stund dro taiwanerne hjem, og da ble det plass til alle på ett rom.
Det er så vildt morro å dra på karaoke med den gjengen her, blir alltid sånn stå-i-sofaen-stemning. Hvis det er en sang som alle kan så hører vi noen ganger ikke musikken engang:p
En eller annen hadde til og med funnet bursdagssangen på karaoke XD
Da vi skulle hjem var ikke klokka mer enn rundt tolv, men nattevakta vår hadde ikke lagt seg ennå!
Dormen stenger jo elleve, og vanligvis så går gubben og legger seg da (skal jo opp igjen klokka fem om mårran), men når han fortsatt er oppe så kan vi jo ikke klatre inn gjennom vinduet.
Det var ikke snakk om å vente ute i kulda, så det ble til at vi sneik oss inn på guttedormen for å vente en time.
Ble mest til at vi sov. Det hadde blitt ekstremt lite søvn natta før også, og kvelden før der igjen, så det var vel egentlig et under at vi holdt ut til da.
Da jeg våkna igjen var det bare Eggs som var igjen, for det var hans rom vi var på. Så han fulgte oss tilbake og heldigvis var kysten klar da.
Kjære gode senga mi!
Her er tingene jeg har fått:
Og fra Tomo
0 night section:
Legg inn en kommentar